Noe av det som mange ikke helt forstår med klikkertrening er akkurat dette – hvordan skal hunden vite hva den skal?
Når det gjelder ny innlæring så er dette greit å forklare. Alle skjønner at hundene forstår ikke norsk sånn helt automatisk. Det er lett å se at en valp finner på ting, som når vi står der med godbiter klar og valpen setter seg foran oss. Valpen lærer fort at det er gøy og lønnsomt å finne på ting, det er det vi kaller å tilby frivillig adferd.
Men når hunden kan det, hva da? Når vi snakker om å trene lydighet eller hverdagslydighet og ønsker å jobbe med frivillig adferd da er det vanskelig for mange å se veien videre. Dette er et problem for oss, ikke for hundene! Hundene leser situasjoner og miljø. Når du ønsker å jobbe med frivillig adferd vil hunden skjønne det ut i fra situasjonen og adferden din.
- Når jeg starter en treningsøkt med å gi signaler til hundene mine forventer de at jeg gir signaler og de venter på beskjed.
- Når jeg starter en treningsøkt med å klikke for en adferd de tilbyr forventer de at vi jobber med frivillig adferd.
Det er 2 ting som er viktig å huske på for å opprettholde dette:
- Jeg må være konsekvent. Begynner jeg med signaler må jeg holde meg til det.
- Hundene må lære å vente på signaler. Dette er et viktig trinn i innlæring som mange glemmer, å lære hunden å stå/sitt/ligg og vente på at du gir beskjed.
Så stil deg selv spørsmålet, er dette vanskelig for meg eller hunden? Svaret er som oftest at hunden leser oss godt men det er vi som må konsentrere oss om hva vi faktisk gjør.
Siste kommentarer